Velg en side

Vær PÅ. Ta praten!

Hvor bekymret er du?

Jeg har en magefølelse...
om at hen har et spiseproblem.

Ved å være oppmerksom og tilgjengelig, kan du bidra til å identifisere mulige problemer tidlig og hjelpe ungdommen med å få den støtten som trengs. Prøv å skape en åpen og støttende atmosfære rundt han/hun. Inviter og observer – og gjør deg selv tilgjengelig.

Jeg har observert...
at hen sliter med spising.

Våg å spørre! Initier en uformell samtale og vis interesse for hvordan han/hun har det. Unngå å være konfronterende, men gi han/hun muligheten til å dele sine tanker og følelser fritt. Hvis bekymringene vedvarer bør du dele dine observasjoner med andre nærstående.

Jeg er i dialog...
men usikker på hvordan jeg kan være til videre hjelp.

Det er ikke meningen at du som pårørende skal ha svarene. Lytt, vær tilgjengelig og innled dialog med foresatte, helsesykepleier eller lærer. Bistå med å finne ut hva som trengs av hjelp og støtte. Benytt deg av vårt gratis lavterskel tilbud for pårørende. Du kan også ta kontakt her for videre veiledning.

Pårørende påvirker

Pårørende betyr ikke bare mamma og pappa, men også lærer, trener, venn, kjæreste, partner eller nabo. Mange forteller oss at det å ta opp bekymringer om en mulig spiseproblematikk er vanskelig. Mange er redde for å gjøre vondt verre. Vi ønsker å senke tersklene hos alle som er rundt for å ta opp sin bekymring. Vi vet at den ene kan gjøre en stor forskjell. Vis at du ser. Vær på!

1

Vær rørende

Husk på at om du er venn, kjæreste, trener, lærer, mamma, pappa, søster eller bror, så er det det du skal forbli uansett hvor bekymret du er. Din relasjon bør ikke endre seg som følge av bekymringen. Du kan bistå med å finne rett hjelp til rett tid.

2

Vær koblet

Løft blikket. Det er viktig å vise at følelser ikke «smitter», og at du «tåler» å være bekymret, og at du våger å vise det. Forsøk å være så tydelig og konkret som mulig. Ta utgangspunkt i det du har observert og inviter til dialog og undring sammen. Vis at du ser, lytt og ikke fordøm.

3

Vær

Ingen blir spiseforstyrret av å bli spurt. Og det blir ikke et tema om man ikke våger å spørre. Hold hodet kaldt. Våg å ta det opp. Etter samtalen, sjekk inn regelmessig. Vis at du fortsatt er der, og at du er villig til å støtte gjennom hele prosessen. VærPÅ!

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

Bente Sommerfeldt

Psykologspesialist  |  Villa SULT

Her er
psykologens råd

Bente Sommerfeldt

Psykologspesialist |  Villa SULT

Pårørende forteller at de ikke tør å vise sin bekymring. Mange er redde for å gjøre vondt verre. Men ingen får en spiseforstyrrelse ved at du bryr deg. Vår oppfordring er: Ta praten!  

VÆR NYSGJERRIG

Mange som strever med mat og kropp, kan også erfare at dette er noe positivt. Det er noe de får til som gir mestring. Det er noe som kan få dem til å glemme andre ting. Forsøk å vise genuin interesse. Be han/hun om å fortelle åpent om hvordan han/hun har det om dagen, og vær nysgjerrig.

VIS AT DU ER BEKYMRET

Hvordan skal jeg gi uttrykk for at jeg er bekymret? Et tips er å være så tydelig og konkret som mulig. Ta utgangspunkt i det du har observert og inviter til dialog og undring sammen. Bruk JEG, og ikke DU. Still mest mulig åpne spørsmål. Vis at du ser, lytt og ikke fordøm.

SE FORBI ATFERDEN

Flere forteller at de ofte i starten av spiseforstyrrelsene får bekreftelse og anerkjennelse for at de mestrer, og får til mye knyttet til trening, mat ol. De blir endelig bekreftet og sett. De kan kjenne at de får til mer enn hva de har fått til før. Det er viktig at de som er nære; foreldre, venner, lærere eller trenere, også forsøker å være undrende til det som er bak atferden. Snakk om tanker, følelser og opplevelser, mer enn det konkrete og kroppslige rundt vekt, trening og mat. Hva er det som gjør at personen nå har blitt ekstra opptatt av for eksempel trening eller mat i det siste?

VÆR TÅLMODIG

Det er viktig å vite om symptomenes tvetydighet når det kommer til spiseforstyrrelser. Det handler om «symptomenes nytte». Ambivalens til endring og varierende motivasjon hos den som lider er vanlig. Mye av atferden knyttet til mat og kropp kan for mange være en løsning på andre vanskelige ting i livet. I tidlige faser av en spiseforstyrrelse, kan noen mene at de ikke har et problem. Forsøk å bevare din tålmodighet. Ikke forvent at han/hun skal endre seg, men vis at du er der.

VIS AT DU TÅLER

Oppgaven din som nærstående er ikke å løse den andres problemer. Det er viktig i seg selv å være der, og gi den andre en opplevelse av å bli sett. Hold deg rolig, for kommer vi raskt med løsninger, kan den som strever føle seg avvist og ikke forstått, eller bli tålt.

LØFT BLIKKET

Utforsk flere sider og bytt perspektiv. Når overopptattheten av mat og kropp styrer, er det ofte vanskelig å løfte blikket mot andre. Forsøk å sette deg inn i den som strever sine sko. Hvordan ville jeg ha hatt det? Ville jeg likt at noen så meg, eller sa i fra? Oppmuntre til å være åpen for ulike synspunkter. Start gjerne med å lytte til hans/hennes erfaringer. Anerkjenn deretter forskjeller.

SKAP ET «VI»

Ta opp din bekymring ansikt-til-ansikt. Nervesystemet vårt er laget for det. Det hjelper å kjenne at man hører til, og at det er noen der. Respekt må vektlegges. Ordet respekt kommer fra det latinske ordet re-spectare, som betyr å se – og se om igjen.

VIS TRYGGHET OG KOMPETANSE

Si «jeg» i stedet for «du». Vis til konkrete observasjoner du har gjort. Vis også til hva andre har sagt og kommentert på. Tilby støtte til videre hjelpsøking. Sjekk ut tilgjengelige ressurser og støtte, og kom gjerne med forslag til hvor man kan få hjelp.

TA VARE PÅ DEG SELV

Ta dine egne følelser og behov på alvor. Ikke glem din egen helse, og ta vare på deg selv. Husk at du skal fortsette å leve ditt liv, selv om du er bekymret. Det er viktig å vise at følelser ikke «smitter», og at du «tåler» å være bekymret. Da er det lettere for vedkommende du ønsker å hjelpe å lene seg på deg.

Hvorfor bør jeg være på? 

Terskelen for å både oppsøke og ta imot hjelp er høy. Noen tenker de ikke er syke nok. Vi vet at jo raskere man får hjelp, jo fortere får man det bedre. Det er viktig å ikke bagatellisere eller normalisere endringer i spisevaner eller atferd. Det er viktig å ikke føle seg alene – er du bekymret så vis det. Derfor har vi en oppfordring til alle.

Se deg om og VærPÅ!

Få ber om hjelp

%

Ber om hjelp

%

Ber ikke om hjelp

%

Ber om hjelp

%

Ber ikke om hjelp

SULT-undersøkelsen viser at kun 1 av 6 med spiseproblemer ber om hjelp.
Undersøkelsen er gjennomført av Opinion (juni 2023) på vegne av Villa SULT.

Hva personer med spiseproblematikk selv skulle ønske at pårørende gjør

Spiseforsyrrelser er ikke alltid synlige, de fleste er normalvektige. Du kan, med andre ord ikke nødvendigvis se at en person er på vei til å bli syk.

Vær direkte! Det er godt at venner og familie tør å si til meg hvorfor de er bekymret. Det gjør at jeg ikke føler meg så alene.

Se mine ressurser! Å se meg for mer enn bare størrelse og kropp, gir meg større tro på meg selv.

Vis støtte og oppfordre til hjelp! Det får meg til å innse at det er noe som er galt og som ikke kan fortsette. Det gir mot til å endre. Å vite at noen ser, gir en følelse av å ikke være så alene.

Vis at du kan noe! Ved å vise at du ser. Og at du også gir meg tid og er tålmodig på at det ikke er så lett å endre seg.

Ikke stopp å inviter meg med! Å bli involvert og kjenne tilhørighet er viktig. 

Utsagn fra brukere hos Villa SULT. 

Hvem kan kontaktes?

Ta kontakt med DROP-IN tilbudet hos Villa SULT, fysisk eller digitalt. Dette er et gratis lavterskeltilbud for råd og veiledning om spiseforstyrrelser. Her vil du møte en fagperson med ekspertkompetanse på spiseforstyrrelser. Vi ønsker gjennom dette tilbudet å kunne bidra til å avklare behandlingsbehov og veilede til rett hjelpeinstans. Ingen henvisning nødvendig.

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen.

Fastlegen kan sende henvisning til barne– og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) eller DPS (for de over 18 år).

Er du under 18 år, kan du ta kontakt med Kors på Halsen

ROS Rådgivning for spiseforstyrrelser og SPISFO kan også kontaktes.

 

Om Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

Vi er en ideell stiftelse, registrert i frivillighetsregistrert. Stiftelsens formål er å bidra til behandling, forebyggelse, informasjon og forskning omkring spiseforstyrrelser og nært beslektete kliniske fenomener. Vår visjon er å ha lave terskler for tilgang til høy kompetanse. En viktig del av vårt arbeid er derfor å tilby gratis lavterskeltilbud til de som sliter med sitt forhold til mat, kropp og vekt, og til deres pårørende, gjennom gratis rådgivning og veiledning. Vi får ingen offentlig støtte til vårt arbeid.